Mar1nas1n

Jeg har blogget litt om det før. Men følte for å lage en ny tekst nå som jeg har satt meg enda mer inn i diagnosen og dens betydning for min hverdag og mitt tankemønster som er irrasjonelt fra friske menneskers. Jeg nevner ikke alle kriteriene for borderline, men di kriteriene som virkelig treffer meg hardt, så kommer jeg med egne eksempler som er skreddersydd hvordan JEG opplever borderline.

• Går til ekstreme lengder for å ikke bli forlatt. Jeg kan rett og slett bli desperat hvis jeg krangler med f.eks en venn og di truer med å forlate meg, så jeg kan f.eks ta på meg all skylden for krangelen, jeg kan trygle om nåde, glemme det dumme di gjorde, alt bare for å ikke bli forlatt.
• Jeg har vanskelig for å plassere hvor en person passer inn i mitt liv, hvilken kategori di hører til. Er vanskelig å skille mellom hvem som er bekjente og hvem som er virkelig gode, nære venner.
• Jeg har et ustabilt selvbilde, usikker på hvem jeg er, hva jeg vil, hvordan jeg burde være. Derfor har jeg prøvd ut så mange stiler, hårfrisyrer og farger, fordi jeg blir aldri tilfreds og må hele tiden forandre meg for å se om den og den stilen er mer meg enn den forrige. Men pga ustabilt selvbilde så blir jeg aldri fornøyd, er alltid noe som må forandres på.
• Jeg har jo for mange år siden drevet med selvskading, heldigvis har jeg sluttet, og har aldri tenkt å falle tilbake til det igjen!
• Ustabilt humør som kan skifte veldig veldig fort! Ene sekundet så kan jeg føle at ingen problem er for stor til å takle, og neste sekund så føler jeg jorden er på tur å gå under, jeg kan ligge å riste i senga av angst, jeg kan gråte øynene såre av depresjon, så kan jeg le til jeg får vondt i magen. Eller så kan jeg bli irritert/sur av små ting.
• Plutselige paranoide tanker som kan komme som lyn fra blå himmel. For eksempel hvis jeg bare sitter å slapper av med musikk og tenker ikke på noe spesielt, og plutselig kommer jeg til å tenke på en venn, og da kommer di paranoide tankene om at den personen f.eks er sur på meg, uten noen grunn så mistenker jeg slike ting. Kan også få slike disossiative anfall hvor jeg bare blir helt fjern, stirrer ut i luften i noen sek/min og livet bare passerer forbi meg i raskfilm i mens jeg er satt på pause.
• Jeg sliter veldig mye med såkalt "svart-hvit" tenkning. Som går ut på at enten så elsker jeg en person, eller så hater jeg den personen. Det finnes ingen mellomting i mitt hode. Hvis noen avlyser planer en dag så får jeg automatiske tanker om at di hater meg, det går ikke an i mitt hode at di kanskje måtte noe viktigere, nei di hater meg, for sånn er det jo bare!
  
  
   

Så som dere kan skjønne så er det ikke enkelt for meg å leve med denne personlighetsforstyrrelsen. Men jeg går ofte til psykolog og lærer bare mer og mer om den for hver time jeg er der. Og så skal jeg begynne å lese bøker om den diagnosen for å virkelig forstår den. For i hvertfall i mitt tilfelle så er den beste måten å takle en diagnose på, er å forstå hvordan den oppsto, hvordan den påvirker hverdagen min, og hvordan jeg kan bremse ned tankespinnet blandt annet. Kan også lære meg å ikke tenke så svart-hvit som jeg gjør, fordi det er slitsomt å enten elske eller hate noen, og å føle at di føler det samme mot meg. Jeg vil lære meg å leve mer i gråsonen, den er ikke så ekstrem som svart eller hvit. 

Lekte meg litt med snapchat filter i dag, følte det passet så godt at jeg laget like så godt et blogginnlegg ut av det.

Da håper jeg dere har lært litt mer om borderline personlighetsforstyrrelse. Hvis du lurer på noe mer om hvordan jeg takler denne diagnosen så er det bare å kommentere så skal jeg svare så godt jeg kan!