Hvordan det er å leve med EUPF

Jeg fikk nylig vite at jeg ikke har blandet personlighetsforstyrrelse allikevell. Jeg har noe som heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Så jeg tenkte å forklare litt om hvordan det påvirker meg i hverdagen. Se for deg en person som er dypt deprimert og vil bare sove hele dagen bort, sammen med en person som har skikkelig livsglede og vil gjøre ALT, sammen med en person som hater alt og alle, sammen med en person som bare vil gråte, sammen med en person som elsker alle. Se for deg at alle di personene er EN person. Det er sånn jeg har det. Jeg har null kontroll på hva jeg tenker og føler. Ene sekundet så vil jeg gi opp forhold for alltid, neste øyeblikk planlegger jeg bryllup, neste sekund så har jeg kjærlighetssorg, og så er jeg plutselig hodestups forelska!

Det er rett og slett bare kaos oppe i hodet mitt hele tiden. Jeg går aldri et helt døgn hvor jeg har samme mening om en sak, fordi meningen min skifter fortere enn du klarer å si personlighetsforstyrrelse. Det å aldri vite hva du blir å føle og tenke om en person eller en hendelse den neste timen, dagen, uken, mnd er veldig skremmende. Du begynner å tvile på deg selv og di rundt deg. Hva er egentlig realiteten? Kommer jeg noensinne til å klare å kontrollere dette? Er det håp for at jeg en vakker dag kan ta kontroll over sykdommen? Eller blir den å ta over meg og gjøre meg til et emosjonelt ustabilt vrak? Jeg aner rett og slett ikke!


 

Men målet mitt er jo å en dag klare å ta kontroll over den i stede for at den kontrollerer meg. Men det tar tid, og jeg må bare være tålmodig. Jeg hater at sykdommer har tatt så stor kontroll over livet mitt. Og denne kan jeg ikke akkurat ta en pille for så smertene blir dempet. Det finnes ingen kjapp løsning på denne sykdommen, og det er nok det som er mest skremmende. Jeg får bare krysse fingrene for at psykolog timene kan hjelpe meg til å takle dette, for dette sliter meg helt ut. 



Q: Har du en personlighetsforstyrrelse?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits