hits

My mental diagnoses

Jeg har endelig ftt svar p en del ting. Og her kommer sannheten endelig svart p hvit!

Diagnoser:

F61.0 Blandet personlighetsforstyrrelse
F33.1 Tilbakevendende depressiv episode, aktuell episode moderat.
F40.1 Agorafobi med panikklidelse.
F40.1 Sosial fobi.

Og dette er bare det psykologen har gitt meg! Har jo i tillegg noen fysiske sykdommer ogs.  Men ja tenkte skrive litt om hver av di psykiske sykdommene mine. Kan hende jeg krysser diagnosene litt i hverandre fordi jeg har jo alle sammen og da er det ikke alltid like lett vite hvilken diagnose som gjr hva. Men jeg skal prve mitt beste forklare. Kanskje det er hjelp i det for noen andre enn meg ogs lese dette.



 

Blandet personlighetsforstyrrelse:

Dette gr ut p, hvis jeg har forsttt det rett, at jeg har store svingninger i humr og flelser. Det ene sekundet s kan jeg vre glad og stole p alle, og i neste yeblikk kan jeg vre livredd og paranoid. Eller s er jeg forbanna p alt og alle. Det er rett og slett en forstyrrelse i personligheten min. Jeg har jo sagt i flere r til leger at jeg m ha en personlighetsforstyrrelse, fordi ha det slik og tenke slik er ikke normalt, og i november fikk jeg endelig diagnosen. Det finnes 11 forskjellige personlighetsforstyrrelser etter som jeg har lest meg opp, og jeg har da en blanding av alle kan man si. Dette er s klart veldig slitsomt bde for meg og di rundt meg. Det aldri kunne forutse hvordan jeg blir reagere p noe gjr at jeg som regel unngr situasjoner jeg vet jeg kan reagere p. F.eks mte nye folk eller g p butikken/konserter og slike ting. S klart, noen dager s  fler jeg meg p topp og kan klare alt, men rett etter jeg f.eks har vrt p butikken kan jeg fle meg ekstremt sliten, lei og full av angst. Eller s kan jeg vre s positiv til henge med venner og glede meg masse, og plutselig s gruer jeg meg eller avbryter avtalen fordi jeg overtenker alt og frykter det vrste. 

Jeg har funnet ut at den enkleste metaforen jeg kan komme med nr man skal forklare diagnosen blandet personlighetsforstyrrelse er som flger:

Se for deg at en frisk person er en person i en heis.
S ser du for deg meg med denne diagnosen, jeg str sammen med 10 stk i denne heisen, og alle prater i munnen p hverandre hele tiden. Jeg kan vre glad og trist samtidig, modig og full av angst, lykkelig og forbanna, forelska og full av kjrlighetssorg. Jeg tror dere skjnner at dette er ekstremt slitsomt for meg. 


 

Tilbakevendende depressiv episode, aktuell episode moderat:

Jeg fler meg nedstemt, lite energi og lavt aktivitetsniv. Er generelt deprimert og trist. Jeg har problemer med glede meg over ting, fle interesse ovenfor ting jeg liker, og generelt bry meg om ting som skjer. Er veldig mye trtt og sliten hele tiden, og fler meg aldri uthvilt uansett hvor mye jeg sover. Drlig appetitt har jeg ogs, kan g opp til et dgn eller mer mellom hvert mltid fordi det er veldig sjelden jeg kjenner sultflelsen. Jeg fler at jeg ikke er verdt noe og at alle hadde hatt det bedre uten meg. Jeg eier ikke selvtillit og fler at alle ser s mye bedre ut enn meg.


 

Agorafobi med panikklidelse:

Dette gr da p at jeg har frykt for forlate hjemmet. Er redd for vre alene, spesielt om jeg m g ute. Jeg har konstant 'angst for angsten', som da gjr at det er enda lettere f angstanfall fordi man hele tiden er p vakt og er nervevrak. Agorafobi for meg er at jeg er redd for bli sittende fast i f.eks en folkemendge uten mulighet til lpe bort derfra. Nesten som klausdrofobi, bare med mennesker i stede for sm rom. Og hvis jeg f.eks er p en butikk eller konsert og det er mye folk og jeg ikke kommer meg ut og bort s kan jeg begynne puste fort, bli veldig varm og klam, skjelven, bli svimmel, kvalm, aggressiv og f panikk. Og i det siste ret s svimer jeg av hele tiden om jeg blir for stressa/full av angst. Og dette vil jeg jo sklart unng, som da gjr at jeg m "sperre" meg inne, noe som ikke hjelper p angsten i det hele tatt, men det er min mte "beskytte" meg p. 


 

Sosial fobi:

Dette er for meg at jeg ikke liker ta ordet hvis jeg er sammen med venner, dra p cafe, snakke til fremmede, snakke i telefonen. Og hvis jeg f.eks skal ringe til legen eller noe, s m jeg alltid ve p hva jeg skal si fr jeg ringer, fordi jeg er s redd for glemme hva jeg skal si eller at jeg skal si noe feil. Enkelte dager er denne angsten altfor framtedende og jeg lar vre ringe, i mens noen dager s klarer jeg faktisk trosse angsten og ringe. Ja jeg er alltid nervs nr jeg m ringe til folk jeg ikke kjenner s godt, og jeg har faktisk opplevd mange ganger ha angst for ringe noen jeg kjenner relativt godt. Jeg er redd for pinlig stillhet, ringe feil nr og slike ting. Di fysiske symptomene jeg fr er egentlig det samme som agorafobi. Jeg sliter veldig mye med katastrofetanker ogs, noe som er ekstremt slitsomt. F.eks hvis jeg skal g p butikken i dag, s er jeg nesten sikker p at jeg kommer til falle p bakken fordi det er glatt p veiene. Jeg er overbevist om at jeg kommer til svime av p butikken fordi det kommer til vre mange folk der. Jeg kan ikke gjre ditt og datt fordi jeg fler at alt kommer til g galt. Jeg tr ikke reise med buss, hvor jeg vet at jeg er ndt til snakke med noen fremmede, kanskje det er fult p bussen og jeg m sitte sammen med noen fremmede, det kommer aldri til g bra. Vi kommer til krsje, jeg kommer til d i denne bussen, jeg skulle aldri satt meg inn i den. Disse katastrofe tankene sliter meg veldig ut, fordi di er konstant der roper i hodet mitt. Det er alltid vondt tenke det vrste om alt og alle. 


 

Medisinene jeg har gtt p:

Sarotex Retard 75 mg 
Venlafaxin KrKra(Efexor) 37,5mg


Jeg gikk p hver av dem i ca 1 r tror jeg? Men n for noen mnd siden s sluttet jeg med alt av antidepressiva. Jeg flte jeg la lokk p flelsene mine og jeg var veldig usikker p hvem jeg egentlig var bak alle pillene. Enkelte dager angrer jeg veldig p at jeg sluttet, men noen dager er jeg glad for det. Men slik er det ha blandet personlighetsforstyrrelse. Noen dager er bedre enn andre, til og med noen minutter er bedre enn andre(Ja humret kan skifte s fort). Det beste med ikke g p medisiner som berrer hjernen p den mten antidepressiva gjr, det er vite at det jeg fler her og n det er meg, ikke en neddopet uekte versjon av meg. Det er veldig slitsomt vre en umedisinert versjon av meg, men jeg vil heller vre meg 100% og vre klar over at jeg er ustabil, enn vre en annen p piller. Det er ikke lett, men jeg skal klare det. Jeg vil aldri mer starte p antidepressiva, fordi nr jeg sluttet p den siste, alts Efexor, s hadde jeg helt grusomme bivirkninger i snn 3 uker etterp. Det kjentes ut som jeg var beruset 24/7 i di 3 ukene. Jeg klarte ikke g ordentlig, hadde til tider problemer med st oppreist, rommet snurret rundt hele tiden og synet mitt var ikke stabilt. Humrsvingningene var ogs veldig store siden stoffene var p tur forlate kroppen og jeg ble mer og mer meg selv. Jeg vet jeg gikk p den minste dosen og det skulle egentlig ikke gjre s stor skade stoppe brtt, men nr jeg tenker p det i ettertid s anger jeg litt p at jeg ikke i stede trappet ned ved ta medisinen f.eks annen hver dag i en uke, s hver 3. dag osv. Det slutte brtt p medisiner tar hardt p bde psyken og det fysiske har jeg ftt erfare. Men n er det i allefall ute av kroppen min, og det er forhpentligvis for alltid! 




Oppsummering:

S som dere ser s er det noen av disse diagnosene som ligner veldig p hverandre, s beklager om det gr litt i surr, men nr stakkars lille meg skal bde klare overleve med disse diagnosene, og s prve forklare hver enkelt, det kan lett g litt i surr, men jeg prvde mitt beste! N vet dere i allefall litt mer om hvordan jeg har det i hverdagen. Di siste mnd har overhodet ikke vrt lett for meg, og det tror jeg ikke hadde vrt lett for en frisk person, og nr man i tillegg har mange diagnoser p toppen av at det skjer mye rundt en person s skal det sterk mental helse til for takle det. Men jeg gjr mitt beste, og er det for tungt og ta dag for dag som den kommer, s tar jeg minutt for minutt. 



Q: Har du noen psykiske sykdommer?
Q: Hvilke?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar