You are so short, stupid and lazy

Dette er ikke et innlegg jeg skriver for henge ut noen av vennene mine, men jeg fler jeg bare m f sagt dette rett ut fordi jeg gidder ikke mer, rett og slett!

S lenge jeg kan huske s har venna mine smplaget meg med at jeg er s lav, di har holdt ting oppi lufta s jeg ikke skulle f tak i det, og hver gang vi er sammen fr jeg kommentarer om hvor lav jeg er, ja jeg kan flire til kommentarene, men egentlig gr det inn p meg. Jeg har ikke valgt vre s lav, og en ting er vre lav, men nr man i tillegg blir minna p det gang p gang p gang s blir man til slutt lei...



Jeg er ogs lei av bli kalt lat fordi jeg er for psykisk og fysisk syk til vre s mye aktiv og klarer ikke g p skole eller jobbe. Og jeg tror egentlig ingen forstr meg fr man lever i min kropp, men jeg tror at etter ha levd en uke i min kropp s kaller du meg aldri lat igjen. Jeg kan kanskje se frisk ut p utsiden, men noensinne tenkt p at ikke alle sykdommer er synlig utenp? Og ja siden jeg ikke har noe gjre om dagene, s ser jeg ikke vitsen med ha en normal dgnrytme, fordi jeg hater vre vken om dagen, og elsker vre vken om natta, snn har det alltid vrt, s slutt kom med kommentarer nr jeg forteller dere nr jeg la meg og sto opp. Er MITT liv og jeg sover akkurat nr det passer MEG nemlig!




h du er s dum! Det er en kommentar jeg fr hre ofte, greit noen ganger graver jeg min egen grav med stille dumme sprsml, men hey det er bedre stille dumme sprsml, men faktisk lre noe, enn sitte der aldri f lre noe nytt fordi man aldri trr sprre noen. Nei jeg er ikke den smarteste, men jeg er heller ikke den dummeste. Er enkelte tema jeg vet mer om enn andre, men tydeligvis er det slik at vet jeg ikke noe om et spesiellt tema s er jeg dum...




S dette er kanskje ikke noe DU hadde tatt deg nr av bli kalt, men jeg blir faktisk sret. Greit jeg ler av det der og da fordi jeg vil ikke vise folk/venna mine at det srer meg, men det gjr faktisk det. Jeg skulle gjerne vrt hyere, men jeg er fdt slik. Jeg skulle gjerne vrt mer aktiv, men jeg er for syk til vre det. Jeg skulle gjerne vrt smartere, men nr man er for syk til klare g p skole og har gullfiskhukommelse i tillegg er det litt vanskelig lre noe nytt.



Jeg har heller ikke den beste selvtillitten, s f hre disse tingene av mine egne venner, det sliter p meg psykisk. Skal ikke dere liksom sttte meg og bygge meg opp? Noen ganger fles det ut som dere bare er ute etter ha noen rakke ned p, og jeg fler at jeg er veldig utsatt... Er ikke slik vennskap skal vre. Greit at dere ser det som en spk, men jeg synes ikke det er gy, jeg tar meg faktisk nr av det. Og om jeg noensinne har rakket ned p dere s beklager jeg det, skal ikke gjenta seg fordi jeg vet n hvor mye det srer.

Q: Pleier folk kalle deg ting?

Q: Har du noensinne blitt sret av venna dine?

7 kommentarer

Litt klissete, men totalt sant: De er ikke ekte venner, om de ikke ser at du blir sret. Har samme problem, men jeg er utrolig flink til skjule det. Dessuten s vil du ikke vre alene, s du bare lever med all negativiteten og alt det triste. Noen ganger fles det som du skal eksplodere av all flelsene du holder inne.

<3<3

Jeg forstr ikke helt hvordan du fler det, men jeg har stor empati for det du har skreve!

Du er ei sterk jente Marina!<3

ja jeg har kallenavn p venner, noen kan sikkert se p det jeg sier som sttende, men jeg svarer nykatig det som passer meg om folk frst prver "morsomme" p min bekostning, da fr man igjen med samme mynt, er et ordtak som heter what goes around comes around, gjelder ikke bare se p adnres feil nr man kanskje er veldig rask med vre humoristisk p andres beskostning med en gang du finner noen feil ved dem, ikke ale syns alt er like morsomt men som sagt fr man ser p andre burde man se p seg selv.

kjempefin blogg du har :) kommentere tilbake?

Du e s ufattelig sterk! Kunne aldri forestilt m ka som skjer inne i hode ditt om dagan! Skjnne etter alt du skriv p bloggen noen gang p facebook, at live e ikke lett for d! Selvom du ikke gr p skole s virke det som at du e utruli klok vis! Vet ikke om kan si det her sia ikke kjenne d ,men p frsteinntrykke av d s virke du s ufatteli snill har den personligheta f persona har!

St p, Marina! du e fantastisk!

Stay Strong!

Kjenner meg s godt igjen i det du skriver! Folk kaller meg ogs lav, og jeg er lei det. Jeg er vel gjerne litt hyere enn deg(?), s jeg ser at folk kaller deg det siden de kaller meg det. Utrolig irriterende. Jeg vet veldig godt selv at jeg er lav, og folk trenger ikke minne meg p det! Jeg er en person som skjuler mye, og flirer med. Selvflgelig liker jeg det ikke, men flirer sammen med de andre. Vil ikke "delegge stemningen" for de andre. Det positive er at jeg ikke er alt for hy. Synes ikke hye jenter er noe fint. Jenta skal vre mindre enn gutten(om man har en guttekjreste sklart). Selv fler jeg meg som en gutt til tider, menmen..

Det med skole og jobb skjnner jeg ogs. Gr ikke p noe selv, og folk tror jeg er lat. De tror jeg heller vil vre hjemme og sove, og det er IKKE sant. Jeg klarer ikke skole. Jeg har angst for snakke hyt i timene og angst for vre sammen med mange folk. Begynte p et jobbkurs, men det ble alt for mye for meg. Greide det virkelig ikke! Familien forstr meg ikke, bortsett fra mamma. Fikk kommentarer om at jeg var s lat og ikke orket skole. Det gikk inn p meg! Dgnrytmen skulle jeg gjerne regulert selv, men fr ikke lov. Bor sammen med familien, og de ber meg legge meg til "rett tid". Har ikke noe gjre om dagene, og de klager p meg for det. Jeg kan ikke for mine problemer! Har en hund jeg gr tur med om dagene(og gr med andres hunder for penger), men bortsett fra det gjr jeg ikke stort. Har barneleddgikt s jeg fr fortere vondt i leddene og blir fort sliten. Det er en sykdom som ingen ser p utsiden. Har flere slike sykdommer. Av og til skulle jeg nske folk kunne se de slik at de forstod meg.

Jeg er ogs ganske "dum", men noen m vre det ogs. Jeg glemmer alt jeg lrer. Om jeg skulle ve til prve klarte jeg det aldri. Dagen prven var hadde jeg glemt alt. Klarte aldri huske det som stod. Kan ha noe med at jeg er opprinnelig blond? Neida, tror ikke det har noe med hrfarge gjre. Ganske dumt at jeg ikke klarer f noe inn i hodet. Fr inn det jeg synes er morsomt og spennende, ellers fr jeg ikke inn noe. Inn det ene ret og ut det andre.. Vet virkelig ikke hva det skal bli av meg! Greier ikke skole eller jobb.. Hvordan kan jeg leve da? Livslysten min er ogs borte s jeg aner ikke noe.

Ser problemene dine veldig godt og har det utrolig likt selv!

Lille My her^^ Det er ganske kjekt vre lav. Kunne ikke tenkt meg vrt hyere enn kjrstn min(eller noen jeg har vrt sammen med for den del). Ja, folk kan holde ting over hode p meg, men da poker jeg de i sida s det gjr vondt:P

Blitt mobba for s mye rart, men det gikk over nr mobbinga hjemme var over.:)

Er lykkelig for at barne/ungdomsskolen er over. Var s jvli mye drama i alle rettninger:P Er s utrolig glad for vre voksen.

Har et bltt arr ved hyre ye etter en blyant jeg fikk i ansikte en gang. Er ikke venn med den personen i dag heller:P XD

Snn gr nu dagan. Alle slit me sitt.

Apropo usikkerhet. I fjor sommer jobbet jeg som leder p sprkreise. Hadde ei jente jeg kunne se i mengden bare pga holdninga. Type armene i kors, ser ned, hret i ansiktet osv. Bare i lpet av 3uker forandret hun seg helt. Selv med s mye fremmede og nye mennesker. Hun smilte, var rett i ryggen og pratet med folk. Jeg er s utrolig stolt av henne^^ Hper virkelig det fortsetter snn.

Skriv en ny kommentar