hits

Favoritt serier!

Er jo veldig mange som spør om tips angående serier, så da tenkte jeg å dele med dere mine favoritter, både gamle og nye serier!

- Grey's Anatomy: En serie fylt med spenning, drama, romantikk, action og en enestående handling! Det handler om et sykehus og leger som driver å utdanner seg. Masse intriger og det finnes ikke en eneste kjedelig episode. 

- Private practice: Dette er en spinoff serie som handler om noen av de fra Grey's Anatomy. Bare at dette da er en privat legepraksis. Mye morro, spenning, drama og kjærlighet i denne også.

- Prison Break:Handler om fengsel og at folk vil prøve å bryte seg ut. Helt utrolig spennende og avhengighetsskapende serie! Den ene episoden du skulle se før du la deg endte opp med å bli 10 episoder veldig lett for å si det slik!

- Switched at birth: Handler da om to jenter som ble byttet om rett etter fødselen. Mye intriger skjer når disse to familiene skal møtes etter 16 år for å bli kjent med sine egentlige familier.

- The big bang theory: Handler om menn som er altfor smarte når det kommer til vitenskap, men ikke fult så smart når det kommer til kvinner. En veldig humoristisk serie om vitenskapsmenn som er på jakt etter romantikk og nye prosjekter innen vitenskap.

- Orphan Black: Handler om en jente som er på jakt etter sin egentlige identitet. Utrolig spennende serie! Vil ikke røpe for mye, fordi ja.. Du må bare se den! En av di aller beste tv seriene som noensinne er lagd!

- Ghost Whisperer: Handler om en dame som kan se og snakke med gjenferd. Mye spenning, litt skummel, trist, fin og romantisk serie. Hun skal hjelpe disse åndene med å finne fred for å kunne dra til "den andre siden".

- Medium: Denne serien handler om en dame som får seg jobb innenfor politiet for å løse drapssaker fordi hun drømmer om ofrene og hvordan di blir drept. Ganske creepy serie, spenning, romantikk, trist og godt laget.

- How to get away with murder: Denne serien da handler om en gjeng elever som studerer noe jeg ikke kommer på i farten..  Og de går da gjennom masse drama, noen blir drept og de skal prøve å komme seg unna med det. Veldig spennende serie!

- Full house: Dette er jo en klassiker fra 80-90 tallet som jeg rett og slett ELSKER! Er jo de berømte Olsen tvillingene som deler på rollen som Michelle Tanner som baby/unge. Mye humor, litt spenning, typisk gammeldags dramaserie.

- Rupauls Dragrace: Reality konkurranse serie som handler om dragqueens (menn som kler seg ut som kvinner) som da konkurrerer om å bli amerikas neste dragqueen. Stor pengepremie blandt annet er det jo også å vinne. Veldig underholdende fordi enkelte av deltakerne er skikkelig sassy og har veldig stor attitude, så mye drama.

- Riverdale: Veldig bra serie. Handler om ungdommer som får oppleve at deres skolekamerat så brått blir drept, og ingen er sikker på hvem som er morderen. Og det er ikke bare Jason som blir drept, det blir stadig flere lik funnet, men hvem er morderen? Veldig spennende serie om ungdommer i forskjellige miljø. Handler mye om rusmidler som narkotika og alkohol. Veldig spennende serie.

- Orange is the new black: Handler om et kvinnefengsel. Lesbiske kvinner er det en del av der også. Mye spenning, romantikk, og drama. Utrolig bra serie, bare synd det kommer en sesong i året bare.. Vil se mer!

- Castle: Handler om en krimforfatter som ved hjelp av sitt vennskap med ordføreren får lov å jobbe med drapsavdelingen i politiet for å få inspirasjon til nye bøker, og det viser seg at med hans research så er han faktisk veldig god hjelp for å løse disse mordene. Veldig morsom serie med mye spenning, drama, kjærlighet osv.

- Desperate Housewives: Handler om familier som bor i Visteria Lane. Der skjer det MYE intriger, drama, kjærlighet og slikt. Man får se familiene gå gjennom tykt og tynt sammen, og husfruene blir til slutt bestevenninner som støtter hverandre uansett hva.

- The vampire diaries: Handler om en helt normal jente som plutselig blir kjent med vampyrer. Og det viser seg at det er langt fra de eneste monstrene som bor i byen. Du blir kjent med varulver, hekser og mye mer! Utrolig mye drama, kjærlighet, spenning, alt i alt en fantastisk serie!

- The originals: Dette er en spinoff fra the vampire diaries. Så denne handler i hovedsak om noen av vampyrene fra den serien. Man blir også kjent med andre monstre. Mye spenning, kjærlighet, drama og action. Anbefales!

- Csi Cyber: Handler om hvordan hackere kan kidnappe, drepe og skade folk ved å hacke seg inn på folks systemer. Utrolig spennende serie som i allefall gjorde meg mer paranoid når det kom til personvern på internett! Utrolig trist at den ble kansellert etter bare 2 sesonger, men fantastisk så lenge det varte! Og faktisk så er hovedrollen hun samme som er hovedrollen i Medium.

- Friends. En serie fra 90-00 tallet som di aller fleste elsker. Handler om 6 venner som både forelsker seg, ler sammen og finner på så utrolig mye gøy! Går ikke en eneste episode uten at jeg ler. En av di beste komiseriene jeg har sett!


Sånn det var litt av seriene jeg elsker! Håper noen av disse faller i smak for deg :)

Q: Har du sett noen av disse?
Q: Har du noen serier å anbefale meg?

Planer den kommende tiden

Jeg har snart time i byen for å ta MR fordi jeg sliter sånn med smerter i ryggen og hoftene. Blir interessant å ta MR av ryggen for det har jeg ikke gjort før, har bare tatt av hodet. Lurer på om det er noen forskjell på prosedyren. Har vel ikke tatt MR etter at jeg fikk PNES heller, så jeg er jo litt spent på om jeg får anfall inne i maskinen eller ikke. Men jeg tror det skal gå bra, har jo vært inne i en MR maskin før uten problem så ja det blir nok lett som bare det denne gangen også.
Siden jeg alt er i byen så kanskje jeg shopper bittelitt hvis jeg finner noe fint, får se hva jeg orker. En bytur tar veldig på så jeg kommer nok til å være veldig sliten før dagen er omme. 

Bilde av MR maskin lånt av google.

Neste mnd så skal jeg til Nordland igjen, og det gleder jeg meg masse til! Har jo ikke sett mine venner og familie nr.2 siden i fjor! Haha bare 3 mnd siden da, men det er lenge nok når man føler at Nordland er der man hører til. Håper jeg rekker på å møte i allefall di aller fleste denne gangen jeg er i Nordland, for sist gang så gikk bare tiden fra meg og jeg fikk ikke møtt alle jeg hadde håpet at jeg skulle. 


Jeg synes at 2017 gikk utrolig fort, men 2018 derimot har gått sinnsyyyyyykt sakte! Føles ut som vi egentlig skulle vært i sånn midten av februar, men neida det er bare 11 dager siden nyttårsaften!? Hvordan går det an egentlig? Jeg vil at tiden skal rase avgårde! Er lei av isete veier og over 1m med snø og dårlig vær. 


Så ja jeg har noen planer for di kommende månedene, gleder meg sånn til å komme meg bort herfra en stund!

Q: Har du tatt MR av ryggen før?
Q: Hva er dine planer fremover?

Ny blogg tradisjon

Jeg har jo hatt denne bloggen i en del år. Og etterhvert går man jo tom for ting å skrive om. Men jeg fikk en ide. For hver ny mnd så skal jeg legge ut et bilde av meg for hvert år jeg har hatt denne bloggen, og bildene er kun lov å hentes fra blogg arkivet. Så da starter jeg med januar 2013-2017 nå!

Er rart hvor mye jeg har forandra meg på disse årene ja.

Q: Har du forandret deg mye på 5 år?

New year, new header



Er jo faktisk lenge siden jeg fikk meg ny header, så følte det var på sin plass! Som dere sikkert ser så har jeg fått en stor kjærlighet for parykker for tiden. Dette er fordi håret mitt er akkurat i den lengden jeg hater, det er for langt til å ha panneluggen nede fordi den stikker meg i øynene, men håret ellers er for kort til at jeg kan ta alt i et hårstrikk. Så nå sparer jeg håret så det blir langt igjen oppå, men fortsatt barbert rundt fordi jeg har så sinnsykt tykt hår!

Q: Synes om den nye headeren min?

2017 Summary

Ja nok et år er gått, og jeg tenkte å gjøre et sammendrag måned for måned gjennom 2017 i dette innlegget.

Januar:
Året startet med at jeg var veldig forvirret emosjonelt, og hadde dyp kjærlighetssorg som jeg strevde med å komme meg gjennom.


Jeg farget håret først blått,


etterfulgt av grønn en stund etterpå.


Fikk meg også ny psykolog siden jeg hadde flyttet hjem igjen så trengte jeg jo ny behandler.



Februar:

Jeg startet mnd med å pakke kofferten for da skulle jeg endelig finne ut hvorfor jeg hadde hatt anfall siden mai 2016. 
Første framkomstmiddel var da hurtigruta.

Så var det å være på hotell i noen timer før vi satt oss i flyet til gardemoen.

Så kom jeg fram og fikk tildelt rommet mitt.

Etter et par dager på denne avdelingen så tilbringte jeg et døgn på video EEG.

Og på selveste valentinsdagen ble jeg sendt til psykosomatisk undersøkelse på rikshospitalet.

Jeg var vel der i et par timer og svarte på masse spørsmål før jeg vendte snuta til Solbergtoppen igjen.

Og selv om jeg var innlagt så fikk jeg lov å dra både på butikken og kjøpesenteret med følge.

Var vel innlagt i rundt 2 uker før jeg vendte hjem igjen. Dette var et fantastisk opphold, og jeg lærte så utrolig mye nytt om meg selv, og jeg fikk også en diagnose!

Jeg fikk også bli kjent med mange fantastiske pasienter og sykepleiere. Jeg blir aldri å glemme dere! Og noen av dere har jeg jo enda kontakt med via sosiale media <3

Mars:
Jeg farga håret igjen. 

Og så fortsetta jeg igrunn bare på serien jeg starta på når jeg var innlagt. Veldig avhengighetsskapende serie ja!


Og mamma strikka ferdig nancykofta mi! Elsker den <3


April:
Jeg fikk besøk av bestevenninna mi! <3

Jeg feira bursdagen min både med venner og familie <3



Var også på kino!

Hahaha huff jeg trodde jeg skulle gråte meg ihjel både under og etter filmen! Gråt i sikkert 1t etter filmen var ferdig, skulle tro jeg kom fra en begravelse, ikke kinosalen!

Jeg farga også håret svart denne gangen, og ja jeg hadde dilla på krøllet hår i denne tiden.


Ble også ekstremt hekta på bubble gum slush!


Mai:
Da dro jeg til Mo i Rana <3



Jeg hang med venner, dro til både Mosjøen og Sverige. Skinna av meg alt håret, feira 17. mai og skapte mange gode minner <3 Men var litt rart å være tilbake i nordland et halvt år etter sist gang. Og spesielt med tanke på at sist gang jeg var i nordland så var jeg enda i et forhold med xn, så ja var rart å være singel i nordland! Jeg dro hjem mot slutten av måneden.

Juni:

Denne mnd var jeg stort sett bare hjemme, fikk meg ny mobil siden jeg klarte å knuse den forrige. Var også på grilltur med familien<3

Juli:
Jeg fant blandt annet ut at cideren min er besatt av djevelen...


Dro til hytta, fikk så tannværk at jeg fikk ikke sove hele natta, så tidlig neste morgen ble jeg sendt med doktorbåt på akutt time for å trekke en visdomstann! Så på dette bildet var jeg ekstremt hoven og neddopet!
Så var det bare å dra tilbake til hytta igjen.

Gå turer ved havet og spille yatzy har vært tradisjon på hytta så lenge jeg kan huske! <3

Dro hjem, lekte meg med parykker og fake piercinger.


Gikk lei det blonde håret, så jeg farga det.


August:
Da var det bare å pakke kofferten og komme seg til Mo i rana <3
:

Jeg storkoset meg! Så godt å møte folk og dyr igjen. Vi var på bowling, shoppet, jeg fikk meg 2 nye par med briller. Farget håret først fra lilla til rødt, så fra rødt til svart.
Var så trist å reise hjem igjen.. Men godt å se familien, vennene og dyrene mine igjen. Gamet også en del.


September:
Jeg fikk helt dilla på sims igjen!

Kosetid med pusen min<3

Måtte reise til Tromsø på sykehus tur.

Kjøpte meg et digert skjerf!

Nord norge har igrunn veldig nydelig natur<3

Koset oss litt med alkohol en kveld<3

Var hos frisøren og ble veldig fornøyd!


Oktober:
Dro til Mo i rana igjen<3

Var utrolig godt å se mine fantastiske mennesker og dyr igjen!

Og det er tradisjon at vi møtes å spiller både brettspill og drar på bowling!

Har også fått meg to nye par briller.

Det begynte å bli veldig kaldt ute, så jeg måtte på Jula å kjøpe meg ny jakke og lue. 


November:
Jeg reiste hjem med tårer i øynene, fordi jeg visste ikke når jeg får møte mine elskede venner i Nordland igjen.

Når jeg kom hjem igjen var det godt å se familien og pusene mine<3

Har også farget håret et par ganger.


Resten av november brukte jeg vel bare i hovedsak for å slappe av og forberede meg til en stressende desember.

Desember:
Hele mnd har jeg styret med å handle julegaver, pakket altfor mange gaver, laget kake, kakemenn, pynta juletre osv.
Så det var godt å kose seg på julaften med familie og god mat før vi avlsuttet dagen med å åpne gaver.
Jeg er så sykt takknemlig for alle gavene jeg fikk<3
Endatil så har jeg ikke fått alle gavene enda, så da får jeg en til julaften i januar når di gavene kommer i posten!

Så kom en av di dagene i året jeg liker minst, nemlig nyttårsaften, men jeg måtte jo såklart pynte meg med kjole og gå ut å ta noen bilder av rakettene. Det er jo tross alt siste dagen i den grufulle 2017!

 




Jeg synes 2017 har gått så sinnsykt fort! Det har vært sykdom, oppturer, nedturer, anfall, depresjon, kjærlighet, kjærlighetssorg, reise, angst, latter, glede, ensomhet, vennegjenger gjenforent, familiesammenkomster, bursdager, feiringer osv. 
Jeg har lært utrolig mye om meg selv ved hjelp av di rundt meg og psykologen min. Jeg har lært meg å ta mer kontroll over mitt eget liv, og å si nei til ting som ikke fører til noe godt, og å si ja til ting som er bra. Nå har jeg mer oversikt over hva som gir meg anfall, jeg vet hvilken diagnose det er, og jeg vet hva mine triggere er. Jeg vet jeg en vakker dag skal overkomme PNES og bli anfallsfri! La 2018 bli det året jeg kan kalle MITT beste år! <3

I can't help falling in love

I listen to our song. The Song we was gonna have at our wedding. I picture us dancing in the livingroom together. Smiling and so in love. Little did we know it was all gonna change all too soon. I will never forget that moment. We were truly happy and I really thought we were going to get married in the future.
And then came the day I never thought was gonna come. We met a bump in the road that was too big for us. And it split us apart. I was so devastated I thought it was a nightmare, and I was prepared to wake up any minute, but I didnt. This was my new reality. I was so crushed. I cried rivers of salt water.
I thought we was gonna get past it. I really believed we were stronger than that. But I was wrong.
I miss you every day and I think about you all the time. But if this is the New reality, I thank you for the good time we had together, and I wish you well. Maybe sometime in the future, we can at least be friends again. I can only hope.

Black, green and blue

Ja dere gjettet rett. Jeg har farget håret igjen! Vel forandring fryder som alltid.

Q: Hva synes du?

Living with PNES

Jeg tenkte at jeg skulle lage et innlegg om hvordan det er å leve med sykdommen PNES. Det er sikkert ikke mange av dere som vet om denne sykdommen engang, fordi den er ganske sjelden. Jeg blir å forklare hvordan JEG opplever PNES. Det er mange forskjellige symptomer, utløsende faktorer og behandlinger som finnes, men jeg velger å bare fortelle det jeg har.


Hva er PNES/NEAD?
Psychogenic Non-Epileptic Seizures/Non-Epileptic Attack Disorder. Den enkleste måten å forklare dette på er at det er en psykisk epilepsi. Da forstår di alle fleste i hovedsak hva det er, for di fleste har hørt om epilepsi. Det er dissosiative krampetilstander. Altså en dissosiativ lidelse. En psykisk sykdom. Anfallene ligner på epileptiske anfall, men som oppstår gjennom psykogene mekanismer i hjernen, og ikke epileptisk aktivitet.
Se for deg denne graden:
Nervøs-->Angst-->Angstanfall-->Besvimelse-->PNES
Så det er en sykdom som "fungerer" som et veldig kraftig angstanfall.
Men det er ikke bare angst som utløser PNES anfall. Det er også blodtrykksfall, bli skremt, lavt blodsukker, fysisk aktivitet. Alt som gjør at pulsen øker kan gi anfall, fordi kroppen tror at økende puls er angstanfall uansett grunn til at pulsen øker. Så jeg er nødt til å lære kroppen til å unngå den automatiske tanken. Det blir å ta lang tid å lære seg å bli anfallsfri, men jeg skal klare det.


Hva er symptomene for PNES?
Før jeg får anfall får jeg det jeg kaller "aura", altså et forvarsel som advarer meg om at jeg blir å få anfall. Da føler jeg svimmelhet, skjelvinger i kroppen, all kraften i kroppen forsvinner, jeg klarer ikke følge med på hva som skjer rundt meg, blir tung i hodet, klarer ikke fokusere på noe, ordene jeg sier har ikke helt sammenheng, jeg blir sløv, varm og svett, høyere puls.


Forskjellige typer anfall jeg opplever:
Under anfall type 1
så bare "besvimer" jeg, altså faller sammen. Da er øynene lukket og jeg klarer ikke røre en muskel. Men jeg hører og føler alt, men det ser ut som man ikke får kontakt med meg.

Under anfall type 2 så får jeg kramper i hele kroppen, øynene er lukket og jeg klarer ikke prate. Men jeg hører og føler alt som skjer rundt meg. Alle musklene spenner seg, og jeg kan vri meg i alle mulige posisjoner uansett hvor smertefullt det er. Og jeg blir supersterk fordi musklene er i helspenn. Husker en gang jeg hadde anfall så klarte ikke 3 voksne menn å holde meg nede fordi jeg var for sterk. Så det er skikkelig styrke når adrenalin kicker inn i kroppen ja. 

Under anfall type 3 så bare stirrer jeg rett ut i lufta, klarer ikke si noe. Enten så gjør jeg en bevegelse på repetisjon uten å klare å stoppe eller gi tegn til at jeg hører hva folk sier til meg. Eller så står/sitter jeg å bare stirrer tomt ut i luften uten å klare å prate, men jeg hører og føler alt som skjer.

Hva er symptomene etter PNES?
Hvis jeg har hatt kramper så er jeg ufattelig sliten i hele kroppen og hodet, kanskje også smerter. Hukommelsestap forekommer også i stor grad. Forvirring og uklart syn, vansker med å bevege meg.

Hvordan oppstår PNES?
Det kan oppstå hos en person som har vært gjennom traumer, angst og stress over en lang periode uten å få hjelp. Kroppen og hodet er rett og slett for utslitt til å orke å takle dette lengre, så derfor tar den en "pause" ved å gi meg anfall. Dere har kanskje hørt at når man er i en farlig situasjon så går man inn i fight or flight modus? Vel det er egentlig fight, flight or freeze det heter. Og når jeg da får PNES anfall så går jeg inn i freeze mode.

Hvilken hjelp er det å få?
Jeg går på antidepressiva (Cipralex) for å roe ned angsten litt så det er mindre sjanse for at jeg får anfall. Går også til psykolog for å få mer kunnskap om både diagnosen, og verktøy for å takle stressende situasjoner uten at det skal resultere i anfall. 

Kan man kjøre bil når man har PNES?
Som jeg har fått vite av spesialister så må jeg gå 1 år uten anfall før jeg kan kjøre bil, og at man mister lappen om man får diagnosen etter man har tatt lappen. Men akkurat det med å få lappen tilbake igjen vet jeg ikke stort om da jeg aldri har hatt lappen. 

Hva er forskjellen på epilepsi og PNES?
Den store forskjellen er at det vises ikke på EEG måling når man har PNES anfall, men det gjør det når man har epilepsi anfall. Og PNES anfall er i hovedgrunn ikke farlig med mindre man får anfall på en plass som gjør at du kan skade deg, f.eks hvis du kjører bil eller går over en gate og blir påkjørt osv.

Hva er likhetene mellom epilepsi og PNES?
Di er ganske like utenpå om man kan si det slik. Det trenger et trent øye for å kunne se forskjellen på sykdommene. Ettersom jeg har forstått så kan vi med PNES ha di typer anfall som di med epilepsi har, bare at PNES anfall ikke foregår i hjernen på den måten epileptiske anfall er.

Hvorfor oppstår kramper?
Det oppstår når man får f.eks angst og glemmer å puste ordentlig. Da får man ikke nok oksygen i blodet, som da gjør at musklene ikke får tilstrekkelig med oksygen, og da trekker musklene seg sammen, og da oppstår krampene.

Hvor ofte og hvor lenge varer anfall?
Her kan jeg bare snakke av egen erfaring. Men mine anfall kan vare alt fra et par sekunder, til en time. Men gjennomsnittlig varer det ikke mer enn 10 minutter. Som regel bare 5 minutter. Alt etter hvor mye stress jeg har blitt utsatt for og om jeg har folk rundt meg under anfall som vet hvordan man skal håndtere meg. I min værste periode kunne jeg ha over 10 anfall i døgnet, men da var jeg under veldig vanskelige og stressende situasjoner under en lang periode. Nå kan det gå flere dager mellom hvert anfall. Men antall anfall henger veldig sammen med hvor mye stress jeg utsetter meg for. 

Hva skal man gjøre om noen får PNES anfall?
Da skal man se til at personen har frie luftveier, altså at hodet ikke er bøyd så personen ikke får puste. Men ellers bare la personen være i fred til anfallet går over, IKKE ta fingrene inn i munnen(for kjeven er låst under anfall og da kan vi bite). Og ikke hold oss fast, for dette øker panikken vi allerede har pga anfall, og anfallet varer lengre. Jeg kan i allefall høre og føle ting under anfall, så for meg hjelper det at folk oppfører seg normalt, ikke får panikk og gjerne snakker til meg i en rolig tone, kanskje stryke meg på armen eller noe. For jo roligere di rundt meg er, jo mer klarer jeg å slappe av, og da våkner jeg raskere. Og ja, husk også å pass på at hvis det er krampeanfall personen har, at den personen ikke slår seg, pass spesielt på at hodet ikke skaller i ting, så legg noe mykt under hodet. Det er ikke behov for å ringe ambulanse så lenge du VET at det er PNES og ikke epilepsi!

Kan man bli frisk fra PNES?
Det er mulig ja. Men det kan ta lang tid. Det er mange faktorer som spiller inn i hvor fort personen blir frisk. Man må få hjelp av psykolog, kanskje medisiner, og man må jobbe mye med seg selv også. Kartlegge hva som er di største stressfaktorene, og gjøre noe med di tingene som kan gjøres noe med. Stressfaktorer kan være jobb, skole, smerter, sosial angst, økonomi, bosituasjon, traumer osv. Og man blir alltid å være rundt stressfaktorer, det er ikke til å unngå i min situasjon i allefall. Så da må jeg heller lære meg hvordan takle sånne situasjoner og faktorer uten at hjernen min skal gå i forsvarsmodus(PNES anfall). Det er lang jobb, og jeg har enda en laaaang vei å gå, men målet er å bli anfallsfri!


Kan man stoppe et anfall før det starter?
Ja det kan i allefall jeg av og til. Det kommer helt an på hvor oppmerksom jeg er på min egen kropp. Hvis jeg merker med en gang når jeg begynner å bli stressa så kan jeg stoppe et anfall før det starter ved å: Puste rolig og trekke luften dypt ned i magen. Få frisk luft, eller drive med mindfulness.

Hva er mindfulness og hvordan kan det stoppe et anfall?
Mindfulness i korte trekk er å 100% fokusere på EN ting. F.eks når man spiser og vil drive med mindfulness så skal man kun fokusere på maten. Hvordan ser denne brødskiven ut? Hva smaker pålegget? Hvilket pålegg har jeg på? Hvordan er det å holde i denne brødskiva? Smaker dette godt?
Grunnen til at dette kan stoppe anfall er fordi du tar fokuset bort fra dine symptomer og i stede fokuserer bare på en ting i stede for det som stresser deg. Og da glemmer kroppen hvorfor den var stressa fordi du har alt fokuset på en ting.


Hva burde man IKKE gjøre når man har PNES?
Man burde ikke kjøre bil eller noe som helst, ikke engang sykle! For hvis du plutselig får anfall når du gjør dette så kan det ende stygt for både deg og di rundt deg. Man burde heller ikke stresse over unødvendige ting. Ikke se på alt som et problem som du stresser over. Se heller på ting som en utfordring som du skal ta på strak arm og overvinne. Man burde heller ikke la PNES styre livet ditt. Du er ikke nødt til å isolere deg bare for at du sliter med anfall. Men alt med måte. La oss si at hvis du ikke går på skole eller jobber, så har du jo muligheten til å ta ting i ditt eget tempo. Så la oss si at en dag så drar du på butikken. Og hvis det sliter deg veldig ut så gjør du ikke mer den dagen. Kanskje trenger du en dags pause, og dagen etter der så kan du dra å møte venner. Ikke gjør alt på en og samme dag, for det gir unødvendig mye stress og kan føre til anfall. 
Prøv å la være å mulitask. Dette vet jeg med hånden på hjertet er vanskelig. Men å mulitask kan øke sjansen for anfall, fordi det overbelaster hjernen å ha så mange oppgaver å fokusere på samtidig. Skal du se en film, så bare se den filmen, ikke spill på mobilen samtidig. Dette var bare et eksempel, men håper dere forstår tegninga. 

Sånn det var litt info om denne diagnosen. Burde vel laget et utfyllende anfall for lenge siden med tanke på at jeg har hatt diagnosen nå i over 1 år. Men bedre sent enn aldri! Bare spør om du lurer på noe mer, så skal jeg svare så godt jeg kan.

Q: Har du hørt om PNES før? Har du det?
 

I love wigs

Jeg har fått en skikkelig stor kjærlighet for parykker i det siste! Når man har så kort hår som jeg har så er det alltid gøy å forandre utseendet sitt uten å måtte skade håret. Det er gøy å være "noen andre" for noen timer. Prøve forskjellige farger, frisyrer og stiler er alltid gøy når man er en kameleon som jeg liker å kalle meg selv pga stadige forandringer i utseendet.


Meg uten parykk. Så ja håret mitt er ikke særlig langt.


Mine gamle parykker.






Jeg føler i allefall at jeg ser ganske så forandret ut med parykk. Og jeg elsker det! Noen parykker ser såklart mer ekte ut enn andre, men det bryr jeg meg ikke om. Disse er forresten alle kjøpt på enten wish eller ebay.

Q:Pleier du å bruke parykker? Hvor kjøper du di fra?

Never a failure, always a lesson

Jeg tror det er en mening med alt. Alle du møter på din vei er det meningen at du skal møte. Alle krangler du har, alle gode minnene du skaper, alt har en dypere betydning. Det er så klart ikke alltid man skjønner hvorfor, men tro meg, alt har en dypere betydning. Alle vennene du har nå, alle di du har mistet kontakten med, alle uvennene dine, det er en mening bak det.


Di som kommer inn i livet ditt og bare gir deg mørke, det er en mening med det også. For di gjør deg til et sterkere menneske som lærer seg å ikke ta i mot dritt lengre. Og di som kom inn i livet ditt, var helt fantastisk i starten, men så forandret denne personen seg, og dere ble uvenner. Ikke still deg selv spørsmålet med hvorfor alt gikk galt. Bare heller takk for di gode minnene dere hadde sammen, og forstå at grunnen til at alt gikk galt var fordi denne personen ikke skulle være i livet ditt lengre. Når kjemien mellom to personer plutselig forandrer seg uten noen logisk grunn, da er årsaken at denne personen bare var en som skulle være der for deg i en periode, ikke for alltid. 


Jeg angrer ikke på noen jeg har blitt kjent med, fordi alle di jeg har mistet kontakten med har lært meg et eller annet. Og di har alle gjort meg til sterkere mennesker ved å såre meg. Så takk for at du dro meg ned i grøfta, for det ga meg styrke til å klatre opp igjen og bli sterkere. All dritten folk har gitt meg har bare gjort meg sterkere. Og jeg kan snuble litt på veien, men dere vil aldri få gleden av å se meg falle helt. Dere fortjener ikke den gleden. 


Greit jeg kan innrømme at av og til savner jeg noen av di jeg ikke lengre har kontakt med. Men så begynner jeg å tenke over hvordan livet mitt er nå, og hvordan det var når di var i livet mitt. Ting er ganske annerledes nå, og di passer rett og slett ikke inn i livet mitt lengre. Og det var jo en grunn til at kontakten tok slutt. 


Så takk til alle som:
Kom inn i livet mitt å ga meg lykke
Var i livet mitt en kort periode
Gjorde livet mitt til et helvette
Kom inn i livet mitt og ikke forlot meg
Kom raskt inn i livet mitt og dro like raskt igjen

Dere har alle gitt meg visdom, og for det er jeg evig takknemlig.


Q: Hva er dine tanker rundt dette temaet? Tror du det samme som meg?

 

New header


Siden jeg har fådd svart hår, og fått en kjærlighet for parykker, så følte jeg at en ny header var på sin plass!

Q: Hva synes du?

I always end up with black

Jeg har farget håret svart igjen. Ja jeg skifter ofte hårfarge, men ender alltid opp med svart. Det er en enkel og grei farge som jeg trives med. Følte at rødt ikke var helt meg.

Q: Kledde jeg svart hår?

A whole new world

I dag fikk jeg endelig brillene mine fra specsavers! Jeg ble veldig fornøyd, og valgte å kjøpe to par for prisen av en. Så har jeg litt variasjon etter hva jeg skal og slikt.

Jeg likte best di runde.

Q: Hva syntes du jeg kledde best?

new hair, new header

Q: Whatcha think?

I couldn't stand it anymore

Ja jeg klarte bare ikke mer. Det måtte forandring til før jeg ble gal. Jeg begynte å hate det bare mer og mer, og til slutt fikk jeg nok. Så slik endte det opp:






Det føltes helt fantastisk å endelig få en crazy hårfarge igjen! Har vært 3 mnd uten en crazy farge, så det føltes godt å være crazy igjen!

Q: Kledde jeg det?

Borderline Personality Disorder

Jeg har blogget litt om det før. Men følte for å lage en ny tekst nå som jeg har satt meg enda mer inn i diagnosen og dens betydning for min hverdag og mitt tankemønster som er irrasjonelt fra friske menneskers. Jeg nevner ikke alle kriteriene for borderline, men di kriteriene som virkelig treffer meg hardt, så kommer jeg med egne eksempler som er skreddersydd hvordan JEG opplever borderline.

  • Går til ekstreme lengder for å ikke bli forlatt. Jeg kan rett og slett bli desperat hvis jeg krangler med f.eks en venn og di truer med å forlate meg, så jeg kan f.eks ta på meg all skylden for krangelen, jeg kan trygle om nåde, glemme det dumme di gjorde, alt bare for å ikke bli forlatt.
  • Jeg har vanskelig for å plassere hvor en person passer inn i mitt liv, hvilken kategori di hører til. Er vanskelig å skille mellom hvem som er bekjente og hvem som er virkelig gode, nære venner.
  • Jeg har et ustabilt selvbilde, usikker på hvem jeg er, hva jeg vil, hvordan jeg burde være. Derfor har jeg prøvd ut så mange stiler, hårfrisyrer og farger, fordi jeg blir aldri tilfreds og må hele tiden forandre meg for å se om den og den stilen er mer meg enn den forrige. Men pga ustabilt selvbilde så blir jeg aldri fornøyd, er alltid noe som må forandres på.
  • Jeg har jo for mange år siden drevet med selvskading, heldigvis har jeg sluttet, og har aldri tenkt å falle tilbake til det igjen!
  • Ustabilt humør som kan skifte veldig veldig fort! Ene sekundet så kan jeg føle at ingen problem er for stor til å takle, og neste sekund så føler jeg jorden er på tur å gå under, jeg kan ligge å riste i senga av angst, jeg kan gråte øynene såre av depresjon, så kan jeg le til jeg får vondt i magen. Eller så kan jeg bli irritert/sur av små ting.
  • Plutselige paranoide tanker som kan komme som lyn fra blå himmel. For eksempel hvis jeg bare sitter å slapper av med musikk og tenker ikke på noe spesielt, og plutselig kommer jeg til å tenke på en venn, og da kommer di paranoide tankene om at den personen f.eks er sur på meg, uten noen grunn så mistenker jeg slike ting. Kan også få slike disossiative anfall hvor jeg bare blir helt fjern, stirrer ut i luften i noen sek/min og livet bare passerer forbi meg i raskfilm i mens jeg er satt på pause.
  • Jeg sliter veldig mye med såkalt "svart-hvit" tenkning. Som går ut på at enten så elsker jeg en person, eller så hater jeg den personen. Det finnes ingen mellomting i mitt hode. Hvis noen avlyser planer en dag så får jeg automatiske tanker om at di hater meg, det går ikke an i mitt hode at di kanskje måtte noe viktigere, nei di hater meg, for sånn er det jo bare!


     

Så som dere kan skjønne så er det ikke enkelt for meg å leve med denne personlighetsforstyrrelsen. Men jeg går ofte til psykolog og lærer bare mer og mer om den for hver time jeg er der. Og så skal jeg begynne å lese bøker om den diagnosen for å virkelig forstår den. For i hvertfall i mitt tilfelle så er den beste måten å takle en diagnose på, er å forstå hvordan den oppsto, hvordan den påvirker hverdagen min, og hvordan jeg kan bremse ned tankespinnet blandt annet. Kan også lære meg å ikke tenke så svart-hvit som jeg gjør, fordi det er slitsomt å enten elske eller hate noen, og å føle at di føler det samme mot meg. Jeg vil lære meg å leve mer i gråsonen, den er ikke så ekstrem som svart eller hvit. 


Lekte meg litt med snapchat filter i dag, følte det passet så godt at jeg laget like så godt et blogginnlegg ut av det.

Da håper jeg dere har lært litt mer om borderline personlighetsforstyrrelse. Hvis du lurer på noe mer om hvordan jeg takler denne diagnosen så er det bare å kommentere så skal jeg svare så godt jeg kan!

 

Svar på Q&A

Va e din favoritt farge ? Blå og lilla

Favoritt drikke ? Hmm.. Utenom vann må det bli oboy!

Favoritt mat retter ? Hjemmelaga pizza, taco, lapskaus, ertesuppe, kjøttsuppe, fårikål, pinnekjøtt.

Favoritt frukt /grønsaker? Pitahaya, drue, moreller, banan er mine favoritt frukter. Har ingen favoritt grønnsak.

Hva liker du og gjøre i hverdagene? Lese krimbøker og psykologi, være med venner, ta bilder, høre på musikk, se på serier.

hva ville du gjort om eg stod på døra di nå med opne armer? 😀 Gitt deg en stor klem!

hva er din største frykt? Miste noen jeg er glad i.

hva ser du på meg som..detaljert? Du er en god og snill venn jeg vet jeg kan stole på. Du er omsorgsfull, morsom og godhjertet.

fra 1-10 hvor glad er du i meg 😀? 9,5.

hva skal til for å få deg til å gråte av virkelig ekte glede? når noen sier eller gjør noe jeg ikke hadde forventet, vanskelig å forklare.

Når skal du til Mo igjen? i juli-august.

Skal du flytte til Mo igjen noen gang? ja det er planen!

Hva er ditt favoritt spill? gta v, diablo 3, trials.

Hvordan går det med deg akkurat nå? går opp og ned.

Hva tenker du om fremtiden? at den forhåpentligvis blir bedre enn nåtiden. håper jeg har fått flyttet, kanskje funnet drømmekjæresten, har blitt bedre i sykdommene mine så jeg klarer å utføre mer.

Ke du ska bi "når du bi stor?" Utdanning?​ er jeg usikker på. er nok noen år til jeg kan begynne å kanskje tenke på utdannelse, men håpet er vel å en gang bli psykolog, det er i allefall drømmejobben!



Sånn da var alle spørsmålene fra denne runden blitt besvart! Om det er noe mer dere lurer på så er det bare å spørre i kommentarfeltet så skal jeg svare så godt jeg kan :)
 

Q&A

Jeg tror det er en stund siden sist jeg har hatt spørsmålsrunde, så tenkte det var på tide igjen! Spør om alt mellom himmel og jord, så svarer jeg så godt jeg kan. Tips til hva du kan spørre om; hobbyer/interesser, diagnosene mine, favoritt (?), osv osv!

Blir veldig glad for spørsmål!

Summer bucketlist

Ja nå kan jeg vel kanskje si at sommeren endelig er startet her også? Forrige uke snødde det jo.. Men ja det var ikke det jeg skulle fram til. Jeg tenkte å lage en bucketlist til det jeg skal prøve å få gjennomført i sommer!

  1. Lese ferdig boka jeg begynte på for lenge siden.
  2. Dra til hytta med familien og kanskje venner.

     
  3. Dra på festival.
  4. Dra til Nordland igjen.

     
  5. Få meg nye briller.

     
  6. Møte ALLE vennene mine.
  7. Grille.
  8. Dra i bassenget.
  9. Ta tattoos.

     
  10. Ta piercing.

    Disse er fake, men har virkelig lyst å ta disse på ekte!
     
  11. Smile og le mye!
  12. Dra på date.
  13. Ta masse bilder av både venner, natur og minner.


     
  14. Bli flinkere til å skrive her på bloggen.
  15. Møte minst EN person jeg har blitt kjent med via nett.

Q: Hva er dine planer for sommeren? <3

Mo bildedryss

Ja jeg har vært på reisefot igjen skjønner dere. Jeg har vært i 4 uker på Mo <3 Jeg rett og slett elsker den plassen, og jeg håper jeg en gang kan få æren av å flytte dit! For en finere plass med bedre folk må man lete lenge etter! Jeg føler meg så hjemme med en gang jeg går ut av flyplassen på Mo. Og det er med knust hjerte jeg setter meg på flyet derfra. Jeg har storkoset meg med mange venner, og tenkte å bare slenge med bilder nedenfor, fordi bilder sier mer enn 1000 ord.











































Fikk dessverre ikke tatt bilde med alle vennene mine, men fikk noen <3 
Når man ser disse flotte naturbildene av Mo, hvordan kan man ikke ønske å flytte hit!? ELSKER den plassen! Og en vakker dag skal jeg kunne kalle dette mitt hjem <3


Og ja.. Jeg fikk bestevenninna mi til å barbere av meg alt håret! Jeg trengte en fresh start, og jeg savnet å ha min naturlige blonde hårfarge, så da tok hun barbermaskinen fatt og fjernet alt av hår på hodet mitt. Det er så befriende å ha bare et par mm med hår! Elsker det, og det blir artig å se hvordan blond fargen min blir når håret får vokst ut.
 

Q: Hvor i landet liker du deg best?
Q: Har du skinna deg før?

Stars header



Siden jeg har skinna meg så følte jeg at en ny header var på sin plass!

Q: Hva synes du om headeren min?

Skinned

Ja.. Vel..  Jeg gjorde det igjen! For 3 år siden så barberte jeg av meg alt håret fordi det var så slitt og ødelagt. Dette var grunnen nå også, men jeg ville også ha tilbake min naturlige hårfarge. Jeg har ikke hatt min naturlige hårfarge på 5 år tror jeg det er. Så nå skal jeg prøve mitt beste å ikke farge håret på en god stund. 









Jeg skinna meg i starten av mai, så det har rukket å vokse litt ut allerede! Gleder meg til jeg begynner å få litt lengde på det.

Q: Har du skinnet deg før?

Trapped in a nightmare

Paralysert. Våkner i et hav av min egen svette. Tankene spinner, søvnen strever med å forlate kroppen, men jeg kan ikke røre meg. Kan ikke åpne øynene. Du rister i meg, prøver å få kontakt, prøver å vekke meg, men jeg bare ligger der helt paralysert. Du forstår ikke om jeg sover tungt, er bevisstløs eller hva som skjer. Men jeg ligger der med øynene lukket og prøver å prate til deg, men jeg kan ikke åpne munnen. Det river i hjertet mitt å høre redselen i stemmen din når du prøver å få kontakt med meg, i mens jeg ligger der paralysert. Jeg har bare lyst å hyle, skrike ut at jeg vil dette skal stoppe. Jeg blir redd for at dette ikke er hverken anfall eller søvnparalyse, men at jeg faktisk har havnet i koma.

Det er skremmende å legge seg, for jeg vet aldri når og hvordan jeg våkner. Blir jeg å våkne med smil om munnen pga en hyggelig drøm? Blir jeg å våkne i et hav av egen svette fordi jeg ikke klarer å ta av meg dyna i løpet av natten pga paralyse? Jeg skulle så gjerne visst hva som egentlig foregår i det stadium mellom søvn og tilstede. Hva foregår i hjernen min som gjør at jeg ikke klarer å våkne som en normal person?

Hvorfor skjer dette med meg så altfor ofte? Fortjener jeg ikke engang pause fra sykdom når jeg sover? Og siden jeg er paralysert når jeg sover så kan jeg tydeligvis ligge i mange timer i en ubehagelig stilling uten å klare å røre meg, så når jeg langt om lenge våkner så har jeg så vondt at jeg tror jeg er blitt påkjørt. Jeg vil bare gråte i frykt og smerte når jeg våkner. Jeg våkner ikke lengre med et smil om munnen. Jeg våkner frustrert, sint og redd. Hvordan har jeg fortjent dette?

Jeg pleide før å elske å sove fordi da fikk jeg i allefall ladet opp batteriene minst halvfull, men nå så føler jeg at jeg er gått fri for strøm i det jeg endelig klarer å åpne øynene. Er en god natts søvn for mye å be om? Hvorfor holder kroppen meg til fange hver eneste natt? Jeg vil ikke mer av dette. Vær så snill å få det til å stoppe.



Q: Har du opplevd dette før?

Tankekaos

Hva får en person til å tenke og føle på den og den måten? Og hvorfor er det så mange som tenker likt, men samtidig finnes det også så mange som er stikk motsatt? Hva gjør at folk har ulik eller lik mening om noe? Hva er det som kontrollerer hva vi tenker og føler om ting? Og hvordan kan bestevenner være utrolig ulike, men samtidig gå godt overens? Hvordan klarer et menneske å være utro? Hvorfor er noen fortsatt i et forhold om man ikke lengre elsker den personen? Hvorfor sier noen religioner at man skal bli giftet bort? Hvem bestemmer hva som er synd? Hvorfor har vi fire årstider? Hvorfor spiller alder så stor rolle? Hvem bestemmer hvilken sminke som er kult og hva som er teit? Hvem bestemmer at det og det klesmerke er bra eller dårlig? Hvorfor er den klesstilen der assosiert med å være emo, soss, gother osv? Hvorfor er det så utrolig mange i dagens samfunn som sliter med angst og depresjoner? Har det egentlig alltid vært folk som har slitt med det, bare at det hadde ikke et navn før? Det fantes ikke en test før? Det var ikke åpenhet om det da? Hvorfor velger folk å ta sitt eget liv? Hvorfor dreper folk andre mennesker? Hvorfor blir sminke og produkter testet på dyr? Hvem bestemmer hva som er passende straff for di og di forbrytelsene? Hvorfor eksisterer fjell? Hvem oppfant asfalt? Hvem var den aller første som oppfant piercing? Og tatovering? Hvorfor blir lave eller overvektige folk mobbet? Hvorfor blir høye eller tynne mobbet? Hvorfor kan ikke alle bare se ut som di gjør uten at noen skal si at det ikke er godt nok? Hvem bestemmer det? Hvordan fungerer internett? Hvorfor vil så mange med slett hår ha krøller? Hvorfor vil så mange med krøller ha slett hår? Hvorfor er det så mange som kunne scrollet nettet i mange timer, men som hater å lese bøker? Hvorfor finnes det folk som er asexuelle? Hvorfor finnes det folk som tiltrekkes det samme kjønn? Hvorfor ble ikke mennesker født med vinger?  Hvorfor trenger noen folk briller? Hvordan fungerer egentlig briller eller linser? Hvordan måler man synet til folk? Hvorfor lager media et så stort tema ut av hvis en kjendis barberer av seg alt håret? Det er jo bare hår. Det vokser ut igjen i di fleste tilfeller. Hvorfor finnes kreft? Hvem oppfant vaksiner? Og hva inneholder det? Hvordan kan jeg trykke på en knapp på tastaturet og så kommer det opp en bokstav på en skjerm? Hva er en skjerm laget av? Hva skjer med insekter på vinteren? Hvorfor lever mygg av menneskeblod? Finnes vampyrer, varulver, hekser og havfruer? Hva med loch ness monsteret? Hvorfor er det sedler og mynter som forteller hvor mye en person er "verdt" i dette samfunnet? Hvorfor blir fattige sett ned på? Hvorfor svindler folk andre? Hvorfor er snø fargen hvit? Hvorfor danser flammer? Hvorfor blir man våt av vann? Hvorfor blir man forelsket? Hva er en forelskelse? Hvorfor har man kjæledyr? Hvem bestemmer hva som passer seg og ikke passer seg å ha som kjæledyr? Hvorfor er noen insekter giftige? Hva gjør gift så farlig? Hvorfor er så mange redd for døden når det eneste vi er sikker på når vi blir født er at vi alle skal dø? Er vi egentlig redd for døden i seg selv, eller hvordan man dør? Hvorfor har folk forskjellig smerteterskel? Ser jeg di samme fargene som di rundt meg gjør? Hvis jeg ser en rosa himmel så kan det hende at di andre som er rundt meg ser en oransje eller rød himmel? Og hvordan kan vi egentlig vite hvem som har rett? Hvorfor er alle mennesker så ulike? Hvordan er det mulig at man har en dobbeltgjenger eller flere? Hvordan oppstår tvillinger? Trillinger? Hvem valgte at det skulle være 12 mnd i et år? Hvorfor 365 dager? Hvorfor er et døgn 24t? Hvorfor er et minutt 60 sek? Hvordan måles kb, mb,gb,tb osv? Hvordan kan man gjøre en video om til en mp3 fil? Hvordan får man lyd og bilde ut av en cd? Hvordan kan andre høre at jeg snakker? Hvordan kan jeg kjenne min egen puls? Hvorfor gjør det ikke vondt å klippe håret? Hvorfor finnes sykdommer? Hvorfor er det så mange ignorante leger som påstår ditt og datt om en sykdom di ikke personlig har erfart? Hvem har gitt dem lov til å uttale seg om hva som er rett og galt å gjøre? Hvorfor er enkelte mennesker narsissistisk? Hvordan oppstår schizofreni? Og bipolar lidelse? Hva er en allergi? Hva er egentlig den lille stemmen i hodet som sier ting man tenker? Hvordan kan man etterligne en annen stemme? Hvordan kan man forstå ulike språk? Hvordan lærer man å sette sammen ord til å bli en setning? Hvorfor lager folk musikk? Hvorfor skriver folk bøker? Hvorfor bruker noen 50 000 på en håndveske? Hvorfor sulter barn i Afrika? Hvorfor er det mer greit å fiske etter sei og torsk enn å drive hvalfangst? Hvem bestemmer hvilke arter som skal bli fredet? Hvor starter egentlig et liv? Hvordan kom vi oss til denne planeten? Hvorfor liker jeg ikke kaviar når andre gjør det? Har alle forskjellige smaksløker? Hvordan fungerer en smaksløk? Hvordan lager di ostepop? Hvem bestemmer hvilke sanger som hører til hvilken sjanger? Hvor mange språk finnes det i verden? Hvor mye er det vi ikke vet om fortiden og framtiden? Hvorfor trodde folk før at jorden var flat? Når oppsto den første flyreisen? Hvorfor har noen flyskrekk? Hvorfor blir man mye mer redd om man hører om en flyulykke enn en båtulykke? Man sitter jo som regel oftere i en bil enn et fly så bilulykke burde jo teknisk sett være mer skremmende å høre om. Hvordan oppstår en tanke? Hva skjer når en person skvetter? Hvordan kan noen være født døv, lam, blind, stum? Hvordan fungerer et høreapparat? Hvordan kan man lukte? Hvorfor kjenner man prikking når en kroppsdel sovner? Hvorfor heter det at en kroppsdel sovner? 

Dette er hva som kan foregå i hodet mitt en lørdagskveld. Så mange spørsmål jeg nok aldri får besvart. Det er slitsomt å ha så mange tanker i hodet, jeg vet ikke helt hvordan di oppstår eller hvorfor di er der. Men sånn er det bare, og det må jeg bare leve med. Tankekaos er utmattende. Det føles ut som å sitte i en bil som kjører i 200kmt, du har ingen kontroll på hva du kjører forbi fordi alt går så fort. Du når nesten ikke å tenke en tanke ferdig før ti nye står for tur. Og jeg kan gruble og fundere på hva som egentlig er fasiten, men får jeg vite det? Mest sannsynlig aldri. Jeg får bare høre andres meninger om det, teorier, men den virkelige fasiten på en del av disse spørsmålene, ja jeg misunner den som har den fasiten. 


*Later som jeg har en dyp tanke i hodet når jeg poserer*

 

Q: Hva er dine tanker en sen kveld?

Black is love, black is life

Jeg har da farget håret og ordnet meg ny header!

Q:Hva synes du?

 

Purple, plue, pink and green


Dårlig bilde men, jeg har farget over det rosa så det ble mer lilla, og jeg prøvde å farge over det grønne så det skulle bli blått, funket ikke så bra, men jeg er fornøyd med fargene. 

Q: Liker du crazy hårfarger?
 

Hvordan det er å leve med EUPF

Jeg fikk nylig vite at jeg ikke har blandet personlighetsforstyrrelse allikevell. Jeg har noe som heter emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Så jeg tenkte å forklare litt om hvordan det påvirker meg i hverdagen. Se for deg en person som er dypt deprimert og vil bare sove hele dagen bort, sammen med en person som har skikkelig livsglede og vil gjøre ALT, sammen med en person som hater alt og alle, sammen med en person som bare vil gråte, sammen med en person som elsker alle. Se for deg at alle di personene er EN person. Det er sånn jeg har det. Jeg har null kontroll på hva jeg tenker og føler. Ene sekundet så vil jeg gi opp forhold for alltid, neste øyeblikk planlegger jeg bryllup, neste sekund så har jeg kjærlighetssorg, og så er jeg plutselig hodestups forelska!

Det er rett og slett bare kaos oppe i hodet mitt hele tiden. Jeg går aldri et helt døgn hvor jeg har samme mening om en sak, fordi meningen min skifter fortere enn du klarer å si personlighetsforstyrrelse. Det å aldri vite hva du blir å føle og tenke om en person eller en hendelse den neste timen, dagen, uken, mnd er veldig skremmende. Du begynner å tvile på deg selv og di rundt deg. Hva er egentlig realiteten? Kommer jeg noensinne til å klare å kontrollere dette? Er det håp for at jeg en vakker dag kan ta kontroll over sykdommen? Eller blir den å ta over meg og gjøre meg til et emosjonelt ustabilt vrak? Jeg aner rett og slett ikke!


 

Men målet mitt er jo å en dag klare å ta kontroll over den i stede for at den kontrollerer meg. Men det tar tid, og jeg må bare være tålmodig. Jeg hater at sykdommer har tatt så stor kontroll over livet mitt. Og denne kan jeg ikke akkurat ta en pille for så smertene blir dempet. Det finnes ingen kjapp løsning på denne sykdommen, og det er nok det som er mest skremmende. Jeg får bare krysse fingrene for at psykolog timene kan hjelpe meg til å takle dette, for dette sliter meg helt ut. 



Q: Har du en personlighetsforstyrrelse?

Green, Blue, Pink, Purple!

Nye hårfarger, dere vet hva det betyr? Photoshoot og ny header!
















Q: Hva synes du?
 

Vært innlagt

Ja nå er det en stund siden jeg har skrevet her. Og grunnen er enkel, jeg har vært innlagt i 15 dager i sør Norge! Turen starta søndag 5. feb og vi var framme på mandags morgen!

Litt magisk å reise med Nordlys når det var nordlys på himmelen!

Så var det å chille på hotell i sånn 5t før vi skulle reise videre.


Gardemoen var jaggu ikke lett å orientere seg rundt omkring på! Men vi fant fram overraskende lett.
Så reisen startet søndag i halv 8 tiden på kvelden, og vi ankom vel sykehuset i 11 tiden neste dag på morgenen. Jeg var så utslitt pga 0 søvn på et døgn, men jeg kom meg gjennom samtale med lege, hilse på pasienter og personalet. Alle var kjempehyggelige!

Men noe jeg ikke var så altfor glad for var at di skulle video overvåke oss om natten hvis vi fikk anfall så skulle nattevaktene få det med seg... Ja litt feil å legge ved det bildet på starten av innlegget, men det var det eneste bildet der man ser kameraet.


Dag 3 så måtte jeg ta blodprøve, noe jeg ikke er altfor fan av, men jeg kom meg gjennom det uten anfall!

Noen timer etter blodet var tappet så skulle jeg til et annet bygg for å være på Telemetri (video overvåking og EEG av hodet). Jeg synes mest av alt at jeg så ut som en Betty Spaghetty dukke! Det blir ikke mer moro enn man lager selv. Jeg skulle vel egentlig være der i 2-3 døgn, men siden jeg fikk såpass mange anfall så fikk jeg dra etter et døgn allerede, noe jeg var veldig lettet over fordi når man er på Telemetri så får man ikke forlate rommet(ja det var toalett på rommet om noen lurte), og grunnen til det er fordi ledningene ikke er så lang. Så jeg følte meg igrunn som en gammeldags fast telefon, dere vet sånn med ledning? 


Så da måtte vi jo såklart feire at jeg ikke lengre var koblet til ledninger med å dra på en liten shoppingtur. Dessverre var det litt vel mange mennesker der så jeg fikk anfall, men heldigvis kom anfallet når jeg satt, og jeg tror ikke så altfor mange så det, så det gikk fint.

Dagene var lange, og det tok litt tid å tørre å bli kjent med mine medpasienter, men etterhvert ble en god del av oss veldig nære hverandre. Og det var utrolig trist når noen reise hjem før meg...

Men den ene pasienten var så snill å strikka meg en mobilholder, så den har jeg som et fantastisk minne <3

Ellers om dagene ble det mange samtaler med både pasienter og personalet.


Var ikke så veldig sykehus følelse egentlig, bortsett fra gangene og sengene så var det lite sykehus følelse, noe jeg var veldig glad for, fordi jeg hater sykehus.

På valentinsdagen av alle dager, så skulle jeg på psykosomatisk undersøkelse. Noe som egentlig handler om at jeg skal snakke om hvordan psyken min er og slikt.

Det tok et par timer, og det var faktisk mitt aller første møte med Rikshospitalet!

Husker ikke helt hvilken dag det var, men jeg fikk i allefall diagnose på sykehuset. Jeg var jo på utredning hvor di enten misstenkte epilepsi eller pnes. Og ettersom jeg lærte meg forskjellen på det så er jeg letta over at jeg ikke fikk den værste av di to. Missforstå meg rett, begge er ille å ha, men det er en av dem som kan være direkte farlig, så jeg er glad for at jeg ikke har den. Kanskje dere forsto det, men jeg har da altså noe som heter PNES. 

For å forklare min diagnose veldig enkelt: Når jeg blir for stressa, sliten, angst osv, så tar hjernen min en "pause" som da resulterer i anfall(bortfall eller kramper). Så i stede for at jeg som en normal person hadde taklet den stressende situasjonen som normalt, så er jeg da syk og får anfall i stede, for det tror hjernen min er en logisk måte å be meg om å ta det med ro og slappe av på. Dette kan jeg lære å håndtere over tid. Jeg må kartlegge hva som er mine triggere, altså hva som gjør meg stressa, og enten prøve å unngå det, eller å lære meg å roe meg ned når noe gjør meg stressa. Som f.eks å puste dypt og rolig, det har faktisk stoppet flere anfall fra å komme, ja det høres utrolig ut at pusten har så mye å si, men det har faktisk det! For starter man å hyperventilere, så kommer anfallene. Jeg skal starte på antidepressiva igjen fordi det kan dempe angsten, og siden angsten er en trigger så kan det hende at jeg får mindre anfall. Skal også lære meg om kognitiv tanketerapi, det kan visstnok også hjelpe meg å takle angsten og depresjonen. Å bli kvitt denne sykdommen kan ta lang tid, alt kommer an på hvor bra psykolog man har, og hvor mye man er villig til å jobbe med seg selv. Jeg håper jo såklart at jeg en dag kan si at nå har jeg ikke hatt anfall på 1 helt år! Det hadde vært en helt fantastisk følelse, fordi nå har jeg levd med flere hundre anfall på disse 10 mnd det har foregått. 


 
Avsluttet turen med litt shopping i Tromsø med noen venner før jeg ankom hjem igjen.
Var ekstremt merkelig å være hjemme igjen, tok meg noen dager å bli vandt til at jeg ikke lengre var video overvåket, og at jeg ikke skulle på morgenmøte med medpasienter for å få dagens sykepleier tildelt og slikt..


Så alt i alt så var ikke denne turen som forventet i det hele tatt! Jeg hadde trodd at det kom til å føles skikkelig som et sykehus, og at jeg ikke kom til å få meg en eneste venn. At jeg kom til å bli vitne til mange anfall pga di andre pasientene. Men i stede så føltes det egentlig veldig som en leirskole, og jeg fikk meg mange gode venner tross ganske stor aldersforskjell på enkelte av oss! Var faktisk bare vitne til et eneste anfall, og det var heldigvis ikke et kraftig et, men det var nok til å trigge anfall hos meg også, men men. Jeg har fått meg venner for livet, og jeg savner stort sett alle sammen veldig mye! Dere er fantastiske mennesker alle sammen, og minnene vi har skapt sammen, di er godt lagret i hjertet mitt. Jeg håper dere alle får medisiner som hjelper dere så dere kan leve mest mulig normale liv med minimalt med anfall. Jeg er veldig glad i dere, og savner dere mye!

Q: Er det noe mer dere lurer på? 

Green hair, don't care

Jeg kjeda meg i natt, så da tok jeg fram hårfargen og farget håret! Ble veldig fornøyd med fargen.





Q: Hva synes du?

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017
Mar1naS1n

Mar1naS1n

22, Moss

Marina-Semilie Marie. Depresjon~Angst~Fibromyalgi~PNES~BORDERLINE~Livet

Cute Polka Dotted Grey Bow Tie Ribbon

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer